Ny hjemmeside: hildesbilde.com

Så begynte jeg å bruke hjemmesiden: 

 

hildesbilde.com

 

Kom og besøk den nye siden min :) 

Svart/hvitt

Her er et digert knippe med svart/hvitt bilder. Prøvde å sette inn bildene på en annen måte men vet ikke om det fungerer greit. Trykk på det første bildet og se om det virker :)

 

 















































































 




Elsk meg for den jeg er!

video:uten navn1

 



Østre Hauge

 

Jeg er så dårlig kjent i distriktet at det er jammen godt jeg fikk Nick slik at jeg kan komme meg litt rundt. Her på østra Hauge var jeg og Erik en tur i går kveld. (7.aug) Det blåste ganske heftig og ble litt kjølig for han  som sto og ventet mens Nick fikk kjenne sjøspruten.

Til dere som er like ukjent i distriktet som meg: For å komme hit kjører du fra Farsund mot Vanse (ytre vei) og tar av ned mot sjøen rett før radiosletta.

 

 

 


 

 


 




Bildeallergi.

I dag har vi feiret min mors bursdag. Det er hyggelig og  hun er ekspert på god mat. Flott selskap.

Det som derimot ikke er gøy er at slekta mi er allergisk mot fotoapparat. Nick er ikke velkommen i familieselskap stakkars.De begynner å akke og åye seg med en gang Nick kommer ut av sekken. Jeg kan ikke klare en hel ettermiddag sammen med så mange vakre mennesker uten at Nick får forevige det. Men neida. Når de eldste har en sånn innstilling smitter det ned til minstemann også. De løfter hendene foran ansiktet, lager grimasjer og gjemmer seg.

Kjenner at dette sliter på min psykiske helse. Hvordan skal jeg bli flink hvis det er umulig å få øve seg. Jeg blir evig forvist til å fotografere blomster. 

Heldigvis har mamma en pen hage. Jeg tok en runde rundt huset og fikk ut noe frustrasjon og fikk fanget noen bilder.

Disse motivene var positive og klaget ikke selv om jeg av og til tok mer enn et bilde.

Kos dere!

 

 

 

 


 


 

 


 

 


 

 


 

 


 

 


 

 


 

 


 

 


 

 

Hvis du ikke liker å bli fotografert kan du si til fotografen at ikke noen bilder skal publiseres uten din tillatelse. Smil, vær naturlig og la de hekta fotografene knips i vei. Det meste blir slettet etterpå skal du vite :) Og før du vet ordet av det har fotografen kanskje fanget deg i et godt øyeblikk og du kan få et bilde du faktisk setter pris på. 

 




Dyrene i Havika og alt de har å gjøre.

 

 

Alle som kjenner meg vet at jeg er "villmarkens" datter. Jeg elsker å sove ute i telt og være blant skogens dyr. Ingenting skremmer meg.

Her for litt siden hadde jeg en skikkelig langtur i distriktet med kikkert, telt, hagle og fotoapparat. Utrolig hvor mange dyr som finnes i skogene våre. 

Her er noen bilder. 

 

 


Noen flotte rådyr hadde forvirret seg helt ut til teltplassen vår.

 



Denne store pysekatten lå og malte bak noen trær. Jeg valgte av hensyn til skogens dynamikk å ikke gå nærmere. 

 

 



Eselet står og hyler i den stille stund. Det var faktisk litt plagsomt. Men noe måtte jo bære utstyret vårt siden ikke det var kjørevei i skogen. 

 

 


En liten kenguru som vasker seg etter middagsrestene mine. 
 

 

 

 
Denne slangen sov heldigvis da jeg passerte den på stien opp til badeplassen vår. Men det er en helt ufarlig phyton.  

 


Aner ikke hva slags fugl dette er. 


I dammen vi pleier å bade finnes det søte skillpadder.


og krokodiller. Denne kom helt opp til teltplassen min og la seg til under lampa jeg hadde med. 

 


Enda en slange på tur. Denne kverka jeg med bare nevene. 


Her er jammen svogeren min kommet på besøk. Han renser negler.



Mens en annen svoger renser tennene ...

 



Og min kjære svigerinne sitter i sklia og piller nese..

 



Her er svigermor..NEIDA, nå tuller jeg. Dette er naboen vår. 

 


Disse søte apekattene hang i klessnora mi her en søndag morgen. Litt irriterende for vasken min ble helt krøllete. 

 



En hel haug rett og slett. 

 



Enda en "Gjeit" som tror gresset er grønnere på den andre siden.

 



Skogens konge kom innom for å si ifra hvem som var sjefen.

 




Her trodde vi naboens hund hadde fulgt etter oss ut i skogen. Men neida, dette er vist en ulv. Hvorfor ikke...De har jo skutt ulv i Lyngdal må du huske. Vi kan ikke være dårligere i Farsund!

 


Obsideisan. Hva er dette jeg fikk øye på i kikkerten  tro. Et litt rart ekorn?



Når jeg ser denne flamingoen stå her og sove er jeg veldig takknemelig for at jeg har en seng. Jeg skal aldri mer klage på senga mi.


Så kom giraffen innom for en pølsebit til middag. Det er alltid gøy når en får øye på disse høyreiste dyra.



Har har jammen en av kollegaene mine tatt turen innom. Nevner ingen navn :)

 



Høydepunktet på helgas utflukt var da vi etter et døgn i stille venting fikk øye på denne karen. Vi måtte sitte helt stille for den var bare noen meter fra oss. Fytti så tøft. 

Uæææ..

Tja... Til informasjon er jeg redd for alt som er større enn katt. Jeg er til og med redd når jeg er i dyreparken og telt sover jeg aldri i, telt er for pingler.  :)



 

Katland Fyr

 Jeg har for første gang vært ute på øya som Katland Fyr står på. Utrolig å tenke på at her bodde det folk før. Tenk for et liv. Isolert på den lille øya i all slags vær. Jeg som ikke liker en dag uten tilgang på bil.

Her er noen bilder, men først litt historikk.


Under byggeperioden var det 2 kroner dagen å tjene - forsåvidt en ganske rimelig dagslønn - til den som ville være med på å ro ut stein og sand til støpingen av huset som var bebodd i 70 år - med syv fyrvoktere og deres familier.

De første fyrvokterne
Abraham Severin Tønnessen fra Loshavn var den første som bosatte seg der. Etter at kona Lina døde i 1870, hadde han flyttet fra huset sitt i Loshavn og tatt seg jobb i fyrvesenet. Han og barna bosatte seg på Vestlandet. Katlands første fyrvokter var altså en hjemvendt utflytter da han flyttet inn der i september 1878. 

Lina og Abraham hadde åtte barn sammen - men det var kun fem av dem som vokste opp. Vanlig skolegang var det ikke mulig for barna å  følge, derfor ble det ansatt en guvernante som skulle påse at barna fikk den skolegang som var påkrevet. Spind kommune utbetalte det som skulle ha vært brukt til barnas skolegang direkte til fyrvokteren. Ida Askildsen fra Haugesund flyttet inn, og det tok ikke lang tid før Abraham og Ida giftet seg. De fikk fem barn sammen, fire av dem ble født på Katland.

Trønderen Iver Martin Unsgaard overtok i 1890 jobben etter Abraham Tønnessen. Han hadde også vært skipsfører. Sammen med sin kone Hanne og sitt yngste barn, datteren Ane, flyttet han til Katland i 1890. Unsgaard skulle bli der til sin død i november 1903, 71 år gammel. En midlertidig fyrvokter har nok vært der i en periode før Jens Peter Melgaard Sørensen kom til fyret i 1904. Det var vanlig. Melgaard Sørensen - som skulle bli ved fyret i 10 år - var i 1900 bosatt i Kristiania, og var gårdstyrer i en leiegård like ved Vår Frelsers gravlund. Han  kom opprinnelig fra Jomfrulandet utenfor Kragerø. Abraham Tønnessens sønn, Sigvald - som praktisk talt var vokst opp på Katland, ble så ansatt i 1914 og ble der i fem år. Det første året var han midlertidig ansatt. 

Dårlig vær
Vinteren 1936/37 ble flere vinduer slått inn og flere rom ble fylt med vann under et dramatisk uvær som hadde holdt på i ukevis.  Situasjonen for Emanuel Tønnessen og hans familie - som hadde bodd på Katland siden 1934 - var nærmest desperat. Så mye som 42 stormvarsler, og 2 orkanvarsler skal det ha kommet denne vinteren.  Et snaut tiår tidligere hadde fyrvokter John Tønnessen et lignende problem etter et forrykende uvær - sjøvann hadde denne gangen trengt inn i vannbeholderen. Da foreslo fyrdirektøren i et brev at han skaffet seg ferskvann fra Loshavn. John Tønnessen og hans familie var bosatt på fyret i årene mellom 1919 og 1928. Etter han kom Samuel G. Lande, som var der i fem år.

Krig og fraflytting
Etter krigsutbruddet i 1940 ble fyret slukket på grunn av blendingsreguleringen.  Emanuel Tønnessen, den tidligere styrmannen på Roald Amundsens skip "Maud", fikk en dag denne våren  besøk av tyskerne, som påstod at lykta hadde vært tent. Fyrvokteren benektet dette, og hevdet at det nok hadde vært sollyset som hadde spilt dem et puss og gitt refleksjoner i lykta. 

Fyret måtte evakueres i krigsårene, og Tønnessens familie fant seg husvære på Langøy i Spind. Emanuel selv måtte bli på sin post i tilfelle de tyske myndigheter skulle ha behov for å benytte fyret, men i 1941 ble den 16 år gamle sønnen Emil tilsatt som reserveassistent og bisto faren.  

I 1946 startet prosessen som førte til automatiseringen - og dermed at fraflyttingen av Katland ble et faktum. Fyrkontoret i Oslo sendte ut et høringsnotat hvor vi får et innblikk i tekniske data: Fyrlykten beskrives med en lysstyrke av 640 Hefnerlys, maksimum synsvidde 13 nautiske mil. Den foreslåtte erstatning skulle være en automatisk gassfyrlampe med 2100 Hefnerlys. I dag er det elektrisk lampe basert på solceller.

Steinbygningen var det meningen å erstatte med et høyt stativ. Det ble det heldigvis ikke noe av. Bygningen står der den dag i dag, men den ble fraflyttet 1. juli 1948. Leonard Olsen fra Loshavn ble da tilsatt som oppsynsmann. Siden den gang har det ikke vært særlig aktivitet i fyrboligen - utenom i en periode da sjøspeiderne i Farsund brukte stedet.

 http://katlandfyr.loshavnsidene.net/katland.htm









 




Blomsterprakt

Bilder fra den vakreste hagen jeg vet om.

Nærmere paradis tror jeg neppe du kommer :) (så lenge du lever altså ;))

 























































 

 

Min første hagevandrers egen opplevelse av den fantastiske vandringen.

Nå har det seg slik, som dere sikkert har fått med dere, at jeg har hatt min første hagevandring, med min første (fremdeles entall) gjest. Denne gjesten, en takknemlig, oppmerksom, positiv dame som gjerne vil formidle sin opplevelse av det hele. I det forrige innlegget mitt "Hagevandring -årest happening" fikk dere min versjon. Men det er jo gøy å få tilbakemelding fra "brukerne". 

Her er hagevandrerens egne bilder og egne kommentarer. (ikke tull engang for dette finner du på hennes fb side)

Men la meg først si at dama er ingen fotograf. Men kommentarer derimot, det har hun taket på. 

Se, les, le, le og le igjen!!!

 

 

Her begynner vi. Visst er det vakkert og Hilde har sikker jobbet lenge for å få det til.

 

 

Dette må nok også komme under betegnelsen kunst.

 



Villvoksen skønnhet.

 

MÅ bare sees enda en gang. Vanskelig og beskrive dess skønnhet.


Noen planter blomster i sinne krukker andre lar ugreset gro. Smaksak.


Også dette. Bare lekkert.

 


Her har Hilde gjort en kombinasjon av plast og levende blomst. Smaken ikke lik hos alle

 


Så er det gressplen. Den trenger hun ikke klippe så ofte.

 


Dette var noe av det beste. Beudret det lenge.Lurer på hvordan hun har fått det til?

 


I Hildes hage er det blomster så langt øyet kan se.

 


Dette er kunst

 




Fantastik blomsterhjørne.De har bare fått litt for mye vann men det er ikke Hildes sin skyll

 

 

Foto og tekst: Hagevandrer Gerd

 

Tusen takk for positiv tilbakemelding etter en fin dag i hagen. Jeg er fornøyd med å få så flott tilbakemelding på min først hagevandring. Dette blir nok en tradisjon!

 

 

 

 

Hagevandring -årets happening!

 

Hagevandring er en sær sak.

Hvor stor hage må du ha for at en tur i hagen kan kalles en vandring? Må hagen være pen for at du kan ha en vandring? Er det bare for å se eller er det for å lære? Eller muligens en hagevandring kan brukes for oss håpløse, slik at de flinke kan komme med råd. Eller enda bedre; etter å ha hatt hagevandring hos meg får alle sammen en god selvfølelse fordi de ser sin egen hage er så mye finere. 

Vel, etter en dag i hagen sa jeg til Erik: "Nå må vi ha hagevandring". Så gikk vi ut i hagen og gikk fram og tilbake. 

Etterpå inviterte jeg alle mine facebookvenner på hagevandring, for å vise hele verden at jeg faktisk hadde fått noen planter i jorden. ... :) Moooohahahahah... De som kjenner meg vet at jeg IKKE har grønne fingre. De vet at jeg IKKE liker å være i hagen. De vet at jeg IKKE har peiling eller ønsker å ha peiling på hagestell. 

 

 

Skal du ha hagevandring, så må vi flagge! Sa Erik. Dette måtte vist markeres :) (Det er nok fordi Erik håper og ber om at jeg skal få interesse for hagen. Han må nemlig gjøre det som skal gjøres og han er ikke særlig ivrig han heller)

Her ser dere at Erik bygd nye murer rundt huset. Havikas murer! Og det har blitt ganske fint om jeg skal si det selv. 

 

Uansett...det ble hagevandring i Havika.

Og gjesten (i entall) vandret rundt mitt lille bedd noen ganger. Hun tok bilder av ugresset og sa: "Det som vokser vilt er jo ganske fint". Hmmmm

Vi spøkte med at dette måtte bli en tradisjon. Tja, vi får nå se...

Dette beddet utløste hele vandrespøken. Her er gjesten min trett etter å ha klatret rundt dette beddet en stund.

 

Denne planten fortjener en vandring alene. Trett av regn.


Den nysådde plenen har druknet. Frøene var ikke svømmedyktige enda. 

 


En ripsbusk som ikke jeg har plantet. Tidligere eiere må ha æren for det og siden vi har bodd her i 22 år er den ganske gammel. 

 

 

Her er litt plass å vandre på. Ikke mye blomster å se, men en gammel kanonstilling fra krigen er jo greit nok. 

 

 


En liten rose som en venninne plantet her i 2006. Hun gjorde en stor jobb, men jeg er ikke god til å passe på blomstene. Sorry!




Vi hadde besøk fra Trondheim og da fikk vi en flott blomst. Denne tok vi tre runder rundt. Håper bare den lever en stund til. 


Min tålmodige og forståelsesfulle gjest som sikkert håpet på en mer givende blomsteropplevelse. Men hun fikk kake og kaffe og tok det hele med godt humør. 

I bakgrunnen ser vi Jonah og en kompis bygge hytte i skogen :)


 

Takk for frammøte Gerd! 




Les mer i arkivet » August 2011 » Juli 2011 » Juni 2011
hits